Parallelt med veksten i økonomien har tilgangen på nye og ledige næringsarealer, spesielt i de sentrale delene av regionen, blitt redusert. Dette har skapt stort press på de ledige områdene og økende ønske om å omdisponere nye områder til næringsformål.
Hensynene som skal ivaretas er mange. Fra nasjonale og regionale myndigheter kommer krav om å begrense arealforbruket, mens næringslivet etterspør mer arealer for å ekspandere. Fortettingsprosesser for arealkrevende bedrifter som ønsker å flytte ut av sentrumsområdene kan forsinkes på grunn av mangel på alternative tomter. I tillegg oppfattes mye av den eksisterende arealreserven som lite relevant eller utilgjengelig for hovedtyngden av regionens næringsliv.
En annen faktor som vil kunne øke arealbehovet i fremtiden er at mange arealkrevende bedrifter ”er innhentet av byen” og står klar til å flytte lenger vekk. Da forbruker de også langt mer areal enn i dag. Arealreserven i hele regionen er på ca. 7 600 daa. (300 daa av disse er transformasjonsområder).
I tillegg har vi ca. 2500 daa. ledig areal innenfor høyst spesialiserte områder knyttet til energiklyngen Kollsnes, Sture, Mongstad og Sløvåg. Mesteparten av det ledige arealet finnes på Mongstad, men også noe Sløvåg.
Etterspørselen er imidlertid først og fremst rettet mot sentrale områder og mot transportkorridorene innenfor 30 minutter kjøretid fra Bergen (utenom rushtiden).
Arealreserven i disse områdene er på ca. 3 000 daa, hvorav drøyt 1 000 daa er avhengig av veiutløsning for å bli tilgjengelig. Denne reserven må i tillegg i sees i lys av at arbeidsmarkedet i Bergensregionen er delt opp i delmarkeder; ledige arealer i Åsane vil for eksempel i liten grad være aktuelt for bedrifter som i dag holder til på Straume eller Sandsli.
Etterspørselen er konjunkturavhengig og variasjonene fra år til år kan være store. Men selv om vi til tider opplever stagnasjon i etterspørselen er det viktig å ha en lang planhorisont i forhold til hvor mye og hvilke typer arealer som utvikles. Det trengs ikke bare nok arealer i form av volum, men også en palett av områdetyper spredt i ulike geografisk områder.
Bedriftene gir også tydelige signal på at de ønsker at kommuner og andre deler av offentlig sektor skal ta en rolle når det gjelder utvikling og tilrettelegging av næringsområder. Dristige og langsiktige arealmessige beslutninger er viktige for regionens samlede utvikling. Bergensregionen står nå i en situasjon hvor nye beslutninger må fattes for å sikre fortsatt gode rammevilkår for utvikling av regionens næringsliv.
Mye av næringsetableringen følger også den overordnede transportstrukturen i regionen. Innenfor sentrumsområdene er også nærhet til kollektivtilbud en viktig lokaliseringsparameter.
Det er en rekke infrastrukturtiltak under planlegging, som vil ha effekt på både dagens og fremtidig næringslokalisering; enten ved at de etablerer nye ”vegkryss” og områder med høy biltilgjengelighet, at de øker kollektivpotensialet i områdene, eller at de etablerer nye transportstrømmer.
En del av de viktigste næringsstedene er omtalt nærmere. Vi har sett av utbyggingsmønsteret de siste årene at en stor andel av bedriftene velger å lokalisere seg sentralt og med god tilgjengelighet. Næringsstedene som presenteres er derfor basert på nærhet til hovedvegnett og befolkningskonsentrasjoner.
Næringsstedene som utgjør ”energiklyngen” fyller ikke opp disse kriteriene, men huser til gjengjeld nasjonale olje- og gassinteresser og er derfor gitt en egen omtale (gjøres samlet). Dekar som er angitt for hvert næringssted er areal avsatt i KPA. Tall på ansatte er hentet fra bedrifts- og foretaksregisteret.
Sløvåg (1710 daa, 81 ansatte)
Næringsstedet består av industri som i stor grad er knyttet opp mot oljeraffineriet på Mongstad, blant annet bunkring og spyling av tanker. Området har store havneareal. Kjøretid frem til E39 mot Førde/ Bergen er 30 minutter. Raskeste veg til Bergen er med ferge til Leirvåg (Austrheim) og tar ca. 80 minutter (ekskl. ventetid). Kollektivdekningen til Sløvåg er dårlig.
Energiklyngen: Mongstad, Sture, Kollsnes (til sammen 11 760 daa og 2 600 ansatte).
Disse næringsstedene behandler olje- og gassforekomster som blir ilandført gjennom rørnett fra Nordsjøen. Stureterminalen er utskipingshavn for olje fra Oseberg-A og Grane-feltet. På Kollsnes er prosessanleggene som behandler gass fra feltene Troll, Kvitebjørn og Visund. Gassen transporteres i rør videre til Europa.
På Mongstad er det oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg samt en råoljeterminal. I tillegg finnes en rekke ”spin-off-virksomheter” som betjener disse anleggene; vedlikehold, service, transport, lager, eiendom, etc. Mellom annet ligger Mongstadbase, forsyningsbase for Statoil sine installasjoner på sokkelen, like ved prosessanleggene. Alle disse næringsstedene er store i nasjonal sammenheng, og spesielt Mongstad er arealintensivt: 7 100 daa og 1 800 ansatte (totalt innenfor alle bedrifter ved næringsstedet).
Kollsnes: 5 800 daa, 200 ansatte. Sture: 1 800 daa, 560 ansatte.
Alle tre næringsstedene er innenfor en times kjøring fra Bergen. En del steder er adkomsten gjennom tett bebygde områder med lav hastighet, og i rushtiden er fremkommeligheten enkelte steder sterkt redusert; spesielt mot Straume og Knarvik. Områdene har god parkeringsdekning og relativt dårlig kollektivdekning.
Sture og Mongstad har store kaiareal. Kollsnes har et mindre kaiområde.
Ljøsnesbukta/Naturgassparken (1 905 daa, 20 ansatte)
Ljøsnesbukta og består i dag av naturgassparken og virksomheter som utnytter naturgass (fra Trollfeltet) som råstoff og energikilde. På sikt er det planer om å utvide næringsområdet til større deler av Ljøsnesbukta for ulike typer næring. Området har egen havn. Kjøretid til Bergen er ca.50 minutter. Kollektivtilbudet er dårlig.
Ågotnes/ Vindneskvarven (1 200 daa, 1900 ansatte)
Ågotnes består av Coast Center Base (CCB) i tillegg til flere omkringliggende næringer. CCB er hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene i Tampen-området: Statfjord, Gullfaks, Veslefrikk, Troll, Huldra og Kvitebjørn. For øvrig ligger et av verdens ledende subsea-miljø her. Det er planer om et stort næringsområde på Vindeneskvarven 3 km. nord for CCB. I dette møtet er det er krav om kommunedelplan.
Biltilgjengeligheten er god, men fremkommeligheten redusert over Sotrabroen i rushtiden. Kollektivdekninger er middels god.
Straume, Bildøy, Kolltveit (860 daa, 3 000 ansatte)
Straume er kommunesenter i Fjell, men også regionalt handelssenter for Fjell, Sund og Øygarden. Straume er også et viktig handelssenter for vestlige deler av Bergen. I tillegg til handel er det store næringsarealer på Straume næringspark der det mellom annet er mange næringer rettet mot olje og gass. Det er også mange kontorvirksomheter på Straume, mellom annet innen tjenesteyting. Nord på Bildøy planlegges en by og på dette området avventes egen kommunedelplan.
Spesielt Straume sentrum, har god kollektivdekning. Parkeringsdekning er god for hele området. Kjøretiden til Bergen sentrum er 15 minutter, men i rushtiden er det store køproblemer over Sotrabroen, spesielt mot Bergen om morgenen og tilbake om ettermiddagen.
Knarrevik (160 daa, 50 ansatte)
Næringsstedet er preget av noen få større industribedrifter. Området ligger like ved Sotrabroen med god biltilgjengelighet og egen kai. Kollektivtilgjengelighet er god.
Drotningsvik (250 daa, 500 ansatte)
Næringsstedet består i hovedsak av detaljhandel, bygg/anlegg, men også en del transport og tjenesteyting. Drotningsvik har god parkeringsdekning, og også god bil- og kollektivtilgjengelighet.
Fagerdalen (320 daa, 900 ansatte)
Næringsstedet består av ulike typer bransjer; bygg/anlegg og varehandel er mest fremtredende, men det er også industri, transport, eiendomsdrift med mer. Fagerdalen har god parkeringsdekning og biltilgjengelighet. Kollektivtilgjengelighet er relativt god.
Kjøkkelvik (160 daa, 380 ansatte)
Næringsstedet består av ulike typer bransjer som transport/lagring, varehandel, bygg/anlegg, varehandel og industri. Kjøkkelvik har god parkeringsdekning og biltilgjengelighet. Kollektivtilgjengelighet er relativt god.
Kleppestø, Strusshamn (1 500 daa, 360 ansatte)
Kleppestø er kommunesenter i Askøy og har de fleste næringer som hører til i
sentrumsområder; tjenesteyting, eiendom, bygg/anlegg, helse- og sosialtjenester etc. Varehandel er den største næringen. Kleppestø har eget kaiområde. På vestsiden av Aksøybroen (Strusshamn) ligger flere små næringsområder med bygg/anlegg, industri, tjenesteyting med mer. Flere av disse bedriftene har egen kai. Hele næringsstedet har god parkeringsdekning og biltilgjengelighet (under 15 min. til Bergen). Aksen fra Askøybroen til Kleppestø har også god kollektivtilgjengelighet.
Florvåg (250 daa, 250 ansatte)
Næringsstedet har en del industri som mellom annet er knyttet til fritidsbåter. Det er også noe bygg/anleggsbedrifter. Florvåg har god parkeringsdekning og god biltilgjengelighet med 15 minutter til Bergen sentrum. Kollektivtilgjengelighet er relativt god.
Storebotn (1 070 daa, 470 ansatte)
Dette er den største næringsparken på Askøy. Det er nå ca 280 mål med nye næringsarealer for salg i forbindelse med utvidelse av parken. Storebotn ligger 20 minutters kjøring fra Puddefjorsbroen, og 5 minutter fra Framo Engineering sitt store test og monteringsanlegg på Horsøy. På sidene får man informasjon om hvilke bedrifter og bransjer som er etablert i parken, nyheter og informasjon om ledige næringsarealer og lokaler. Mer indormasjon:
www.storebotn.no.
Horsøy(350 daa, foreløpig 20 ansatte)
Horsøy er et næringsområde sentralt på Askøy med noe industri, bygg- og anlegg. Under konstruksjon er en betydelig utvidelse for industriformål. Området har egen kai og god parkeringsdekning og biltilgjengelighet. Avstand til Bergen sentrum er 15 minutter. Kollektivtilgjengeligheten er dårlig.
Hanøytangen (680 daa, 90 ansatte)
Hanøytangen er et større industriområde sentralt på Askøy. Anlegget er blant annet rettet mot store offshoreprosjekt og har en av verdens største tørrdokker. Området har egen kai, god parkeringsdekning og biltilgjengelighet. Avstand til Bergen sentrum er 20 minutter. Kollektivtilgjengeligheten er middels god.
Loddefjord (130 daa, 1 100 ansatte)
Loddefjord er lokalt senter for vestre del av Bergen. Næringsstedet er preget av detaljvarehandel. Det er også en del helse- og sosialtjenester og andre tjenesteytende næringer i området. Loddefjord har god parkeringsdekning, kollektiv- og biltilgjengelighet, men en del køproblemer i rushtiden.
Gravdal (240 daa, 810 ansatte)
Gravdal har hatt flere større industribedrifter, med mange av disse er nedlagt. I tillegg finner vi en del forretningsmessig tjenesteyting, databehandlingsvirksomheter og noe varehandel. Parkeringsdekningen, kollektiv- og biltilgjengelighet er god, men en del køproblemer i rushtiden. Det er sykkelavstand til Bergen sentrum.
Laksevåg (380 daa, 3 900 ansatte)
Laksevåg har lenge vært et viktig industriområde, preget av skipsverft og mekanisk industri. Det er fortsatt en del industri i området, men varehandel og personlig- og forretningsmessig tjenesteyting har etter hvert blitt dominerende. Det også en del helse- og sosialtjenester, samt bygg- og anleggsrelaterte virksomheter i området.
Laksevåg ligger i umiddelbar nærhet til Bergen sentrum. Parkeringsdekningen er relativt god, men en del gater har P-restriksjoner. Biltilgjengeligheten er bra, men med noe problemer i rushtiden i retning Danmarksplass. Kollektivtilgjengeligheten er god. En del av området har kai.
Damsgård, Solheimsviken (200 daa, 3 500 ansatte)
Området har tidligere vært preget av industri, men har nå svært mange kontorbedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting og omsetning og drift av eiendom. Vi finner også en del bedrifter innen transport/lagring, data, bygg/anlegg og varehandel. Det er store utbyggingsplaner i hele området og mye er tenkt som kontorareal. Kollektivtilgjengeligheten er god og blir enda bedre når Bybanen starter opp i 2010. En del av Damsgård, Solheimsviken har kai.
Bergen sentrum (3 500 daa, 40 000 ansatte)
Bergen sentrum særtegnes av en høy andel kontorvirksomheter og også mye varehandel. Ikke minst er undervisning og forskning viktig i byen. I tillegg har Bergen sentrum langt flere fritids- og mediavirksomheter, hoteller, restauranter og helse/sosialtjenester enn på andre næringssteder.
Kollektivtilgjengeligheten er god, mens biltilgjengeligheten er mange steder dårlig, spesielt i rushtiden. Parkeringsdekningen er lav.
Mindemyren (860 daa, 7 200 ansatte)
Mindemyren går igjennom en betydelig transformasjon fra industri, lager og transport, til å være preget av handel og kontorvirksomheter (mellom annet forretningsmessig tjenesteyting, eiendom og data). Kollektivtilgjengeligheten er god, og er blitt bedre etter åpning av Bybanen.
Biltilgjengeligheten er relativt god utenom rushtiden. Parkeringsdekningen er relativt god; bedre jo lenger unna Bergen sentrum en kommer.
Nesttun (270 daa, 1 300 ansatte)
Nesttun er bydelssenter i Fana bydel og har svært mange virksomheter knyttet til helse- og sosialtjenester. Der er også en del varehandel og tjenesteyting på stedet. Nesttun er et viktig kollektivknutepunkt og blir enda viktigere som endestopp for Bybanen fase 1 i 2010.
Midtun, Helldal (470 daa, 2 700 ansatte)
Varehandel er viktigste næring i dette området, ellers er det en jevn fordeling mellom bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift, industri og transport. Kollektivtilgjengeligheten er middels, mens biltilgjengeligheten og parkeringsdekningen er
god.
Rådal nord (290 daa, 1 500 ansatte)
Næringsområdet består i hovedsak av Lagunen og Laguneparken som er et handelssenter innen ulike typer detaljvarer. Det er i tillegg en del helsetjenester i området. Handelsnæringene er bygd opp rundt god biltilgjengelighet og god parkeringsdekning. Trafikksituasjonen er likevel blitt tidvis kaotisk de senere år etter at stadig flere butikker etablerer seg her. Kollektivdekningen er for øvrig god.
Sandsli (540 daa, 5 800 ansatte)
Mange av de største bedriftene i Bergen har sitt hovedkontor på Sandsli. Dette er kunnskapsintensive bedrifter, ofte med mange ansatte, innen blant annet olje, gass, kommunikasjon og IT. For øvrig har Sandsli svært mange bedrifter innen helse- og sosialtjenester. Biltilgjengeligheten er god, men med mye kø fra Bergen om morgenen og mot Bergen på ettermiddag. Parkeringsdekningen er god og kollektivtilgjengeligheten middels god. Kort veg til flyplassen.
Kokstad (1 700 daa, 6 500 ansatte)
Også Kokstad er hovedkontor for mange store bedrifter i Bergen, men næringsstedet er mer preget av industri og transport/lager. Varehandel er også en svært viktig næring i området. Biltilgjengeligheten er god, men med mye kø fra Bergen om morgenen og mot Bergen på ettermiddagen. Parkeringsdekningen er god og kollektivtilgjengeligheten middels. Kort veg til flyplassen.
Blomsterdalen, Espeland (920 daa, 720 ansatte)
Næringsområdet består av ulike typer bransjer, varehandel og transport/lager er mest fremtredende. Området har god parkeringsdekning og biltilgjengelighet. Kollektivtilgjengeligheten er relativt god og det er kort veg til flyplassen.
Arnadalen (210 daa, 650 ansatte)
Arnadalen har få, men store bedrifter, hovedsaklig innenfor industri og næringsmiddel. Biltilgjengeligheten er god, blant annet med god tilknytning østover mot Voss og Østlandet og nordover. Parkeringsdekningen er god, mens kollektivtilgjengeligheten relativt dårlig (til Bergen sentrum må man bytte buss). Nordlig del av området har god kollektivdekning med tog til Bergen sentrum og mot Voss.
Åsane senter (350 daa, 2 500 ansatte)
Næringsstedet er preget av Åsane Senter og IKEA og har en svært stor andel bedrifter innen varehandel. Det er også en del helsetjenester i området. Handelsnæringene er bygget opp rundt god biltilgjengelighet og god parkeringsdekning. Det er likevel en del kø, samtidig som parkeringsdekningen kan være lav på ekstreme handledager. Kollektivdekningen er god.
Nyborg (640 daa, 3 300 ansatte)
Nyborg består for en stor del av varehandel, men også noe bygg/anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og industri. Biltilgjengeligheten er god, men det oppstår køer i rushtiden til/fra Nordhordland som også påvirker Nyborg. Parkeringsdekningen og kollektivtilgjengeligheten er god.
Haukås (250 daa, 70 ansatte)
Haukås er et næringsområde nord for Åsane som i dag i liten grad er utbygget, men som planlegges utbygd. Biltilgjengeligheten er god med ca. 15 minutter til Bergen og med god tilknytning nord- og østover. Parkeringsdekningen og kollektivdekningen er god.
Hordvikneset, Hylkje (660 daa, 1 100 ansatte)
Hordvikneset har én stor industribedrift og for øvrig er det bygg/anlegg og transport/lager som er mest fremtredende på næringsstedet. Biltilgjengeligheten er god, blant annet med god tilknytning nordover og østover. Parkeringsdekningen er god og kollektivdekningen er relativt god.
Flatøy (70 daa, 20 ansatte)
Flatøy har én stor industribedrift som dominerer næringsstedet. Biltilgjengeligheten er god, blant annet med god tilknytning nordover og østover. Parkeringsdekningen og kollektivdekningen er god.
Knarvik, Alver (430 daa, 2 500 ansatte)
Knarvik er kommunesenter i Lindås og regionsenter i Nordhordland. Stedet har mye varehandel og betydelig helse- og sosialtjenester. Bygg/anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og transport/lager er andre næringer representert i området. Området har god parkeringsdekning og god kollektivdekning i sør. Kjøretiden til Bergen sentrum er 25 minutter.
Endelausemarka (870 daa, 0 ansatte)
Endelausmarka er et større næringsareal sentralt på Os hvor utbygging ikke er påbegynt. Området vil få god biltilgjengelighet når ny europaveg mellom Rådal og Os står ferdig. Kjøretid til Bergen sentrum blir i underkant av 25 minutter. Storebotn vil få god parkeringsdekning.
Kolskogen (360 daa, 730 ansatte)
Området ligger like nord for Os sentrum. Her ligger en del bedrifter innen bygg/anlegg, i tillegg til noe industri, transport- og lagerbedrifter og undervisning (videregående skole). Biltilgjengeligheten er god med 25 minutter til Bergen og god tilknytning sørover. Parkeringsdekningen og kollektivdekningen er god.
Venjaneset (320 daa, 660 ansatte)
Venjaneset ligger i Fusa kommune og er preget av én stor industribedrift. Kjøretid til Bergen er 45 minutter, inkludert ferge (ekskl.ventetid). Det er også mulig å kjøre fergefritt via Eikelandsosen. Området har dårlig kollektivdekning.
Leirvik (390 daa, 4 500 ansatte)
Leirvik er kommunesenter på Stord og regionsenter i Sunnhordland og preges av varehandel, forretningsmessig tjenesteyting. Det er også mange bedrifter innen eiendom, industri, helse/sosialtjenester, bygg/anlegg, transport og lager. Området er knutepunkt mellom Bergen og Sunnhordland med Kystbusstopp og hurtigbåtterminal. Kjøretiden til Bergen sentrum er ca. 1t. 50 minutter (inkl. ferge, eksl.ventetid). Kjøretiden til Stavanger er ca. 2t. 50 minutter (inkl. ferge, eksl. ventetid). Parkeringsdekning er relativt god for hele området, men med begrensinger i sentrum.
Eldøyane (880 daa, 2 200 ansatte)
På Eldøyane er det én stor maritim industribedrift som dominerer næringsstedet. I tillegg finnes noen bedrifter relatert til denne. Området har egen kai. Biltilgjengelighet: Se Leirvik. Kollektivtilgjengeligheten til Leirvik er middels god.
Heiane (660 daa, 730 ansatte)
Heiane er et typisk varehandelsområde, men har også bygg/anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, transport og industri. Biltilgjengeligheten er god (se for øvrig Leirvik). Parkeringsdekningen er god og kollektivtilgjengeligheten til Leirvik er middels god.
I hele studieområdet har vi knapt 10 000 daa ledige næringsarealer, hvorav cirka en firdel ligger i tilknytning til Mongstad og Sløvåg. Utenfor denne ”energiklyngen” har vi 7 345 daa ledig næringsarealer og 262 daa ledig areal i fremtidige senterområder.
Utenom Mongstad og Sløvåg ligger de store ledige arealene i Os, på Stord, i Åsane, Hordvik, Storebotn, Ågotnes, nord på Osterøy, Vetås og Radøy, samt noen mindre områder i Gulen.
Innenfor 30min. kjøreavstand fra Bergen sentrum, er det ca. 3 000 daa ledig areal. Noe areal på Storebotn og på Ågotnes må regnes allerede utbygd, og trekkes fra. Da står vi igjen med drøyt 2500 daa arealreserve innenfor 30 min. Det største sammenhengende reservearealet er Endelausemarka, på omlag 1 000 daa. Endelausemarka har i dag ikke vegtilkomst og vil ikke kunne realiseres før vegprosjektet ny E39 mellom Rådal-Svegatjørn blir ferdigstilt.
Arealreserven er altså samlet sett nokså stor, men det viktig å presisere at dette ikke betyr at behovet er dekket. Blant annet er arealenes beliggenhet i regionen svært viktig. Dette gjelder både i forhold til sentralitet og i forhold til hovedtransportårene i regionen. Selv om det finnes ledig areal flere steder, er det ikke sikkert at typen areal passe til etterspørselen i området.
Ledige arealer
Størsteparten av arealbehovet vil være i sentrale strøk, og langs transportkorridorene, og at sum ledig areal i disse områdene er rundt 3 000 daa. I forhold til behovet er altså tilgangen på areal svært begrenset og deler av det som er tilgjengelig er også avhengig av at planlagte infrastrukturprosjekter realiseres. Foreløpig ser det ut til at mangelen på næringsareal er prekær, noe som vil gjøre det vanskelig for lager og industribedrifter å flytte ut av sentrale områder, noe som igjen forsinke transformasjons- og fortettingsprosessene sentralt.
Mulige tiltak for å møte behovet om mer arealer
Det er i hovedsak to mulige tiltak for å møte behovet for mer næringsareal. Det ene er å gjøre områder som i dag er perifere mer tilgjengelig gjennom nye vegprosjekt. Det andre tiltaket er å legge ut nye områder.
Bergen har allerede et felles bosteds-, arbeids- og servicemarked med flere av omegnskommunene. I løpet av de kommende 20 år vil bosetningen i Bergen fortsette å vokse utover, det vil si at næringslivet trolig vil akseptere noe lengre reisetid fra Bergen. Dette vil igjen kunne få betydning for arealreserven.
Nye vegforbindelser vil bidra til at arealer som i dag ligger langt unna blir mer aktuelle for mange bedrifter. Arnatunnelen vil åpne opp for at nye områder kan bli interessant for bedrifter som søker areal nær Bergen for eksempel på Osterøy, i Vaksdal og i Samnanger.
I et lengre tidsperspektiv har vi forhørt oss med kommunene om arealer som kan komme inn som fremtidige arealer i en fremtidig rullering av kommuneplanens arealdel. Samlet sett er det snakk om nokså store arealer, men ingen av disse er spesielt sentrumsnære, i alle fall ikke før nye vegløsninger er på plass.
Bergen kommune har utarbeidet et strategisk kart som viser hvordan de tenker seg utviklingstrendene innenfor Bergen kommune. Det viser at Bergen kommune ser for seg at mesteparten av aktiviteten innenfor kommunegrensene skal skje i Ytrebygda og i næringskorridoren mellom sentrum og Rådal (langs bybanetraseen). I tillegg kommer noe videreutvikling i Åsane. Bergen legger for øvrig også opp til at noe av behovet for nytt næringsareal kan tas utenfor kommunegrensene.
Lindås er inne i rulleringsprosess av sin kommuneplan og har fått mange innspill til mulige næringsarealer.
På Osterøy er det Espevoll som er det største aktuelle arealet. Dette arealet på ca 500 daa er avhengig av at det gjøres vegutbedringer i Vesethgjelet.
Tilbud og etterspørsel i et 20-års perspektiv
Hensikten med denne rapporten er å gi BRB og eierkommunene bedre oversikt og kunnskap om tilbudet av næringsarealer i regionen og synliggjøre kommende arealbehov og lokaliseringspreferanser for næringslivet i Bergensregionen i et 20-års perspektiv.
Bedriftenes lokaliseringspreferanser og behov
Gode/langsiktige avtaleforhold, gode parkeringsmuligheter og lave kostnader ved etablering er de tre viktigste lokaliseringsfaktorene både for arealkrevende og ansatteintensive bedrifter.
Bedrifter i Bergen skiller seg ut ved at parkering er rangert høyest; over halvparten av bergensbedriftene ser på gode parkeringsmuligheter som helt nødvendig eller svært viktig. Trolig oppleves parkering som et problem for bedrifter nært sentrum der det er begrenset tilgang. I Nordhordland er det for eksempel bare en tredel som oppgir gode parkeringsmuligheter som helt nødvendig eller svært viktig.
Sammendrag av bedriftenes lokaliseringspreferanser og behov
-
Undersøkelsen viser at det er stor mobilitet blant bedriftene, og hele 60 prosent har vært på dagens lokalisering i mindre enn 10 år. 25 prosent av bedriftene ønsker å flytte.
-
Bedriftene er ikke spesielt opptatt av kommunetilhørighet ved flytting, men ønsker å holde seg innenfor et pendlingsomland til det de opplever som akseptabelt pendlingsomland for bedriftens arbeidstakere.
-
Gode/langsiktige avtaleforhold med eier, gode parkeringsmuligheter og lave kostnader ved etablering er de tre viktigste lokaliseringsfaktorene.
-
Undersøkelsen gir ingen klar indikasjon på at bedriftene søker etter klynger når de flytter på seg. Trenden de siste fem år viser derimot at mye av utbyggingen skjer i allerede etablerte næringsområder. Det kan se ut til at tilgjengeligheten på areal (type, størrelse og egenskaper) er mer avgjørende for klyngedannelser, heller enn bevisste lokaliseringsvalg.
-
Bedriftene er opptatt av behovet for å finne egnede tomter og lokaler, og peker på
et behov for langsiktig planlegging på tvers av kommunegrenser for å sikre nødvendig fleksibilitet og konkurransekraft i regionen. Samtidig er de opptatt av styrket dialog med kommunene og ønsker at kommunene har en aktiv rolle i forhold til næringslivet.
-
Flere bedrifter, spesielt de arealkrevende, opplever å bli ”innhentet av byen”. Dette begrenser deres utvidelsesmuligheter samtidig som konfliktpotensialet mot naboer øker. Når bedriftene må flytte opplever mange det som svært vanskelig å finne stor nok tomt/ lokaler, spesielt i Bergen. For de aller største bedriftene kan det være vanskelig å finne egnet tomt selv i hele regionen. Ikke bare oppleves arealvolumet som utilstrekkelig, men også typen arealer som er tilgjengelig.
-
Arealkrevende bedrifter ønsker i størst grad nærhet til hovedveg, utvidelsesmuligheter, lave etableringskostnader og skjerming fra annen arealbruk. Dette er egenskaper en finner langs transportaksene lenger vekk fra sentrum. Ansatteintensive bedrifter vektlegger derimot i større grad kvaliteter som en ofte finner sentralt/ bynært: kollektivtilbud, omdømme/profilering og estetiske forhold/omgivelser.
Ut fra et næringspolitisk perspektiv er det viktig med en god arealberedskap, som gir rom for positiv tilrettelegging og valgmuligheter. Dette betyr at regionen til en hver tid må ha en portefølje av ulike typer arealer, geografisk distribuert i regionen, og tilpasset ulike typer næringer. De må også ha en kapasitet og langsiktighet som sikrer mulighet for å gi et godt tilbud også i tider med høy etterspørsel.
Analysene har vist at det er mye som må på plass før man har nådd denne situasjonen i Bergensregionen, og vi vil anbefale at man tar fatt på denne utfrodringen langs to hovedakser:
-
Etablere forpliktende strategi for utvikling av nye næringsområder¨
-
Etablere aktivt regionalt samarbeid om utvikling av gode næringsområder
I de påfølgende punktene skisseres anbefalte elementer i en langsiktig utviklingsstrategi for regionens næringsarealer.
Etablere strategi for utvikling av nye næringsarealer i et 20-årsperspektiv
-
Som forplikter både fylkesmann og fylkeskommune
-
Som synliggjør arealbruk i et langsiktig perspektiv
-
Som sikrer regionen en tilstrekkelig arealreserve
-
Som legger til rette for fortetting gjennom positive virkemidler
-
Som etablerer vernesoner og ivaretar næringslivets behov for langsiktighet og stabilitet.
Aktivt regionalt samarbeid om utvikling av gode næringsområder
-
Etablere samlet utviklingsprogram som definerer utviklingspotensialet for regionens strategisk viktigste næringsområder, som utgangspunkt for:
-
Aktiv tilrettelegging og utvikling av særpregede og sterke næringsmiljø
-
Koordinert infrastrukturutvikling
-
Riktig arealutnyttelse og arealøkonomisering
-
Etablere grovmasket forvaltningsplan for de enkelte områder, inkludert timing for frigjøring av nye arealer
-
Felles markedsføring av regionens samlede næringsarealer og samarbeid om å tiltrekke nye bedrifter til regionen
Last ned hele kartleggingen her.